dag 36

jeg ekler de andre med å være ustressa og nesten ferdig.
men frykt ikke! resultatet mitt behøver ikke være noe bedre
av den grunn!

jeg skrev forøvrig i hele går. og da mener jeg -hele- går.
fra halv elleve om morgenen til rundt to på kvelden. så i dag
har jeg absolutt ingen viljestyrke igjen til å gå over teksten
en siste gang og rette opp litt i den ekstreme språkforvirringen
som oppstår når man oversetter fra norsk til engelsk til norsk
til engelsk og så videre.

tar'e når jeg kommer hjem, jeg. jadda.

her er min Final Edit, flickr-versjon.

jeg velger av en eller grunn aldri riktig bilder, men det får så
være. det er mye oransje ute og går, hvertfall!

dag 32

aysha og shamina. aysha har blitt ekstra fint pyntet for anledningen, med rosa øyenskygge, samme leppestift som tante shamina, og hårspenner i alle regnbuens farger.


den store sortere- og printe-dagen. 500 taka på småbilder ftw.. halvparten skal jeg ta med til jentene, den andre halvparten skal jeg ha når jeg skal velge ut hvilke bilder jeg skal ha med eller ikke..


rubina er egentlig fra india, men hun flyttet til bangladesh som liten jente. hun er nå lykkelig gift med en mann som (og dette har jeg sett tekstmelding-bevis på!) "married the girl inside", og som ikke bryr seg om hun har blitt ødelagt i ansiktet. rubina er skikkelig flink til å synge, og ikke så verst i engelsk heller. det var onkelen hennes som kastet syre på henne; han ville gifte seg med henne fordi han syntes hun var så vakker, og truet med å kidnappe og drepe henne hvis han ikke fikk det som han ville. både rubina og foreldrene hennes nektet naturligvis... hun ble heldigvis ikke kidnappet og drept, men syre var ikke akkurat noe ålreit alternativ det heller...

både tahura (øverst) og thania ble kastet syre på etter å ha sagt nei til forespørsler om sex med tilfeldige stalkere/beundrere.


...jeg spiller mindless self indulgence og har spredd bilder utover hele senga. :)

dag 31

...jeg har hatt en skikkelig koselig dag!

jeg har fått massevis av klemmer:

blitt approved av Kulsoma, selvom jeg ser ganske misfornøyd ut:

løftet rundt på Roma fordi jeg er så evig mye høyere enn alle andre:

okkupert hele trappeoppgangen hos ASF (improvisorisk fotostudio ftw!):

og blitt både sunget og danset for av verdens søteste jenter:


...kan man be om mer? :D

(sånn bortsett fra å fjerne syrekasting fra jordens overflate...)

dag 29

Hasina er 22 år gammel. for fem år siden ble hun kastet syre på. den skyldige jobbet i huset hennes, ansatt av faren som var en rik bonde. årsaken var en krangel som hadde oppstått mellom henne og arbeideren etter at han hadde brukt familiens vann til seg selv...

etter fire måneder på sykehus og nye fire måneder hos ASF, dro hun tilbake til landsbyen sin. der fikk hun beskjed om at hun fikk værsågod å holde seg unna folk fordi hun så så fæl ut. hun orket naturligvis ikke å være i landsbyen særlig lenge når hun ble frøset ut på den måten, så hun dro tilbake til ASF. nå er hun lærling hos ASFs juridiske avdeling, og hun håper at hun kan få en statlig assistent-jobb en eller annen gang i fremtiden.

den skyldige fikk livstid, men ikke før tre år etter angrepet: hasinas sak måtte først en runde i media før politiet gadd å foreta seg noe. da de endelig fikk ræva i gir, brukte de sånn omtrentlig et døgn på å spore opp den skyldige (han befant seg i chittagong hvor han hadde giftet seg), og under et år på rettegangen...

______________

flere bilder:

dolly syr klær, og får en liten demonstrasjon av hvordan det skal gjøres av sjæfen.

sahana foran et ålreit vindu og i ålreit lys... på syrommet.

vesle aysha er 6 år gammel. det var tanten hennes, shamina, som var det egentlige offeret, men aisha ble også truffet der hun lå og sov ved siden tanten. den skyldige var shaminas ektemann. han krevde stadig mer i medgift, og da han ikke fikk det han ville ha, kastet han syre på shamina for å ta hevn.

labli har de siste syv årene vært assistent hos den medisinske avdelingen av ASF. opprinnelig kommer hun fra en landsby i mirpur. hun ble kastet syre på da hun var 27 år gammel (nå er hun 35). hun vet at det var en av naboene hennes som gjorde det, men motivet er uklart.

kulsoma (19), thania (19) og neela (16). kulsoma og thania er brent på halsen og brystet, mens neela ble rammet enda hardere. hun ble kastet syre på av mannen sin for et år siden. han ville at hun skulle prostituere seg for å tjene mer penger til ham, og da hun nektet tok han hevn. han er foreløpig på flukt og har ikke fått noen dom. de tre jentene var på rehabilitering hos ASF sammen og er nære venner. nå er de tilbake i håp om å få lov til å ta nye plastiske operasjoner i forbindelse med et kirurg-besøk fra utlandet.

dag 28

Asma er 24 år gammel, og kommer fra en liten landsby utenfor dhaka. da hun var 13 år gammel fikk hun et tilbud om ekteskap fra en 27 år gammel mann. hverken hun eller familien hennes syntes at det var en særlig god idé, så de takket nei. å takke nei til ekteskap er den vanligste grunnen til at unge jenter blir kastet syre på...

tidlig, tidlig om morgenen snek mannen seg inn i huset til asmas familie, og kastet syre på henne. hun var en av de aller første som kom til det nylig opprettede ASF. det ene øyet hennes var det for sent å redde, men deler av ansiktet hennes har latt seg delvis rekonstruere. totalt har hun vært gjennom ni ulike operasjoner.

familien til asma gikk naturlig nok til sak mot syrekasteren. han havnet til slutt i fengsel, men det hjalp ikke noe særlig når resten av familien hans gjorde sitt beste for å gjøre livet kjipt for asmas familie. aller helst vil de flytte vekk fra landsbyen for å slippe å hele tiden bekymre seg for hva syrekasterens familie kan finne på. i 2005 giftet asma seg, og hun har en liten datter på ett og et halvt som heter Jui (som er bangla for jasmin-blomsten).

dag 27

endelig har jeg kommet noen vei med Acid Survivors Foundation.
var der i fem timer i dag. tre intervjuer, et portrett, og en portrett-plan for morgendagen. det er så surrealistisk alt sammen.. så usaklig jævlig at jeg ikke helt klarer å fatte at det går an. en av jentene jeg snakket med i dag, hasina, fikk syre kastet på seg bare på grunn av en liten krangel om vann?! og nå har hun fått hele ansiktet ødelagt og har mistet synet på det ene øyet.. jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal føle om sånt, så foreløpig lar jeg visst være..

og når de først har fått syre på seg, er det veldig mange tilfeldigheter som bestemmer hvordan det går. har de nok vann i nærheten? vet noen i det hele tatt at det eneste som hjelper er å prøve å skylle det bort? kan legene i landsbyen noe om behandlig av syreskader? hvor lang tid unna sykehuset bor de? og om den skyldige blir tatt er fullstendig random. trusler, utfrysning, et vanvittig tregt og ineffektivt rettsystem, og et politi som både må bestikkes og presses av media for å gidde å foreta seg noe... det sykeste er at jentene som blir kastet syre på er de som får landsbyen sin mot seg etterpå. blant annet er det gammel overtro at hvis en gravid kvinne ser på pene ting, får hun sunne og friske barn. å se på en syreskadet person, derimot, er en av de tingene som kan gjøre barna vanskapte og sykelige. så å vise seg ute i offentligheten er virkelig ikke bare bare..

dette er Lisa. hun er 22 år gammel. hun ble kastet syre på fordi faren hennes mente at hun var for ung til å giftes bort da hun fikk et tilbud om giftemål som fjortenåring... hun har ansiktet sitt i behold, mens magen og brystet ble hardt skadet. deler av armene og hendene hennes har også en del arrvev. totalt har hun hatt 27 forskjellige operasjoner for å i det hele tatt greie å stå oppreist. hun fikk ikke behandling for skadene sine før tre dager etter at syren var blitt kastet på henne. tre dager er ekstremt lenge i forhold til svært mange av de andre jentene (hvor det heller er snakk om timer). jeg orker ikke tenke på hvor langt inn i kroppen hennes syren rakk å komme på så lang tid, hvor mye som ble ødelagt.. at hun lever i det hele tatt er helt utrolig. hun har til og med fått en sønn, for bare et par måneder siden (fødselen var selvfølgelig komplisert).. mannen hennes fikk nylig chicken pox (vannkopper ellr røde hunder?), og fikk infeksjoner i etterkant, slik at han ikke lenger kan jobbe. han har ansvar for det lille barnet, ute på landsbygda, hvor de ikke engang har råd til mat til barnet lenger.. lisa var hos ASF for å få hjelp til å finne arbeid. hun har fått seg sykepleier-utdannelse og har fullført college, men foreløpig har jobbletingen vært resultatløs.

grøss.

dag 21 (på liksom)

yesssssss syrefolka sa endelig ja! :D

(egentlig er det ikke 26. i dag, men 27. men jeg skriver det på den 26. siden jeg ikke skrev noe i går.)

så jeg skal dit i morgen. (altså den 28..!)

og de hadde forhåpentligvis noen til å tolke for meg der.

såå... det blir spennendeskummelt. :0



i'm happy because i'm stupid
scared of spiders, scared of flies
if i weren't so happy,
i wouldn't be so scared to die ~


jeg hører på en fin sang av The Boy Least Likely To. :)

dag 15

"obamaaaa! two more hours! no more bush! ha ha ha!"
banglafolk ser på tv ute i gangen, og høres ganske fornøyde ut..

sånn ellers så har jeg fått mail:


Dear Anette,

Greetings for the Acid Survivors Foundation! I finally received your mail and shall start processing after the visit of the DFID head of programs, around noon, as I told you during my last call. I tried calling you from a different cell but maybe you did not recognize who was calling, so I sent a SMS. Please try to eat some more to gain strength for your assignment and drink plenty of fluids. I shall try my best to help you with your project.

Best Regards,
Ishtiaq


..jeg krysser fortsatt fingrene? ganske artig fyr, da, det skal han ha. også har han morsom stemme som går høyt oppi taket og sprekker opp med jevne mellomrom. kronisk stemmeskifte ftw! :D hadde det ikke vært for at han har sånn tankefull rynkepanne når han prater, hadde jeg aldri i verden greid å ta ham seriøst.

og fordi jeg synes at denne bloggen egentlig burde inneholde ganske mange flere bilder enn den gjør; her er en skabbete og sovende "jeg hadde ikke noen kurv, så jeg gravde meg et høl"-hund.

dag 13

i dag har vært den store møtedagen. jeg og cathrine har fartet rundt og snakket. og ventet. og ventet. og snakket. og ventet... i'm le tired.

anyschwayz, jeg dro til Acid Survivors Foundation. og snakket med sjefen der. en utrolig hyggelig fyr, og jeg følte meg veldig på samme bølgelengde. vi snakket i over en time, og det virket som om han koste seg, haha. (han kunne forøvrig også tre norske ord: mor, far og dement. og nei, det følger ikke med en logisk historie her..)

desverre er det ikke han som bestemmer om jeg får lov, det er jo tross alt de syreskadde som får bestemme om de vil eller ei... han sa i alle fall at han skulle tale min sak ("i will be, like, your lawyer!"), og sa at sjansen var sånn omtrentlig 50/50. jeg fyllte ut en skjema just nu, for å forklare alt jeg ville og blabla. hvis ikke jeg høres ålreit ut på det skjemaet, så gir jeg meg ende over.. xD

sånn ellers møtte vi på en fyr som snakket svensk på matbutikken i dag. jævlig ufresj fyr.. som ikke under noen omstendighet var i nærheten av å ta en nei for et nei. han ville ha oss med på et eller annet grejer.. "det kommer att bli jätte roligt!" jeg sa jeg het maria og ikke hadde bangla-telefon, og da konkluderte han i at det ville bli for dyrt å ringe meg. og så omtrent løp vi derfra for at han ikke skulle prate til oss igjen. også hadde han en stygg kamerat. sikkert en del av hans "look good in comparison"-taktikk. ikke at det funket noe særlig, menja.

nå er jeg gåen.