dag 15

"obamaaaa! two more hours! no more bush! ha ha ha!"
banglafolk ser på tv ute i gangen, og høres ganske fornøyde ut..

sånn ellers så har jeg fått mail:


Dear Anette,

Greetings for the Acid Survivors Foundation! I finally received your mail and shall start processing after the visit of the DFID head of programs, around noon, as I told you during my last call. I tried calling you from a different cell but maybe you did not recognize who was calling, so I sent a SMS. Please try to eat some more to gain strength for your assignment and drink plenty of fluids. I shall try my best to help you with your project.

Best Regards,
Ishtiaq


..jeg krysser fortsatt fingrene? ganske artig fyr, da, det skal han ha. også har han morsom stemme som går høyt oppi taket og sprekker opp med jevne mellomrom. kronisk stemmeskifte ftw! :D hadde det ikke vært for at han har sånn tankefull rynkepanne når han prater, hadde jeg aldri i verden greid å ta ham seriøst.

og fordi jeg synes at denne bloggen egentlig burde inneholde ganske mange flere bilder enn den gjør; her er en skabbete og sovende "jeg hadde ikke noen kurv, så jeg gravde meg et høl"-hund.

bilder hjemmefra

mail fra mamma med et par bilder fra hjemme i norge...
med mali. selvfølgelig. <3


wah! huset! hjemme! postkassestativet! bare begravd under en mongosvær haug med snø..

mali går aktivt inn for å anlegge snø-bart, og jeg er rimelig sikker på at hun får det til..

snø, snø, snø. :0



jeg kan liksom ikke la være å tenke at jeg går glipp av noe..
jeg vil også ha snø!
tror jeg.
jo.
jeg hadde nok byttet ut eksos og søppel med et par tonn med snø...

jeg skal øve mer på teleporteringen min, jeg! :D

GIEV SNOW PLZ

dag 14

totalt umotivert.

dag 13

i dag har vært den store møtedagen. jeg og cathrine har fartet rundt og snakket. og ventet. og ventet. og snakket. og ventet... i'm le tired.

anyschwayz, jeg dro til Acid Survivors Foundation. og snakket med sjefen der. en utrolig hyggelig fyr, og jeg følte meg veldig på samme bølgelengde. vi snakket i over en time, og det virket som om han koste seg, haha. (han kunne forøvrig også tre norske ord: mor, far og dement. og nei, det følger ikke med en logisk historie her..)

desverre er det ikke han som bestemmer om jeg får lov, det er jo tross alt de syreskadde som får bestemme om de vil eller ei... han sa i alle fall at han skulle tale min sak ("i will be, like, your lawyer!"), og sa at sjansen var sånn omtrentlig 50/50. jeg fyllte ut en skjema just nu, for å forklare alt jeg ville og blabla. hvis ikke jeg høres ålreit ut på det skjemaet, så gir jeg meg ende over.. xD

sånn ellers møtte vi på en fyr som snakket svensk på matbutikken i dag. jævlig ufresj fyr.. som ikke under noen omstendighet var i nærheten av å ta en nei for et nei. han ville ha oss med på et eller annet grejer.. "det kommer att bli jätte roligt!" jeg sa jeg het maria og ikke hadde bangla-telefon, og da konkluderte han i at det ville bli for dyrt å ringe meg. og så omtrent løp vi derfra for at han ikke skulle prate til oss igjen. også hadde han en stygg kamerat. sikkert en del av hans "look good in comparison"-taktikk. ikke at det funket noe særlig, menja.

nå er jeg gåen.

dag 12

change of plans.

dagen i dag har gått med til å snakke med folk, ringe folk, vri seg i smerte og frustrasjon, en god del venting, mer prating og ringing, og til slutt "det er ikke rekesesong nå..."

vi har liksom lett etter tolk og fikser i en halv evighet, også plutselig gidder noen å fortelle oss at saken vår ikke er noen sak? now that's just great.

jeg må forøvrig føye til at jeg ble ytterst imponert over den første fikseren vi fikk presentert. han hadde visstnok superskillz og kunne snakke engelsk.. jeg spurte ham, for å teste engelsken hans litt (ettersom han til da ikke hadde sagt noe annet enn "yes" eller "no"), om han kunne si litt om seg selv. han greide knapt å si hva han het.. da vi møtte ham igjen på patshala senere på dagen, nektet han å se på meg i det hele tatt. null øyenkontakt, selvom jeg stirret. xD ei likandes kar! jeg er bare glad vi fikk møtt ham først, i stedet for å stikke til ødemarka for å møte ham der..

så nå er planen syreskada damer!
jeg har en date med Acid Survivors Foundation, bare at de ikke vet om det enda.. ;D

Acid violence is a particularly vicious and damaging form of violence in Bangladesh where acid is thrown in people’s faces. The overwhelming majority of the victims are women, and many of them are below 18 years of age. The victims are attacked for many reasons. In some cases it is because a young girl or women has spurned the sexual advances of a male or either she or her parents have rejected a proposal of marriage. Recently, however, there have been acid attacks on children, older women and also men. These attacks are often the result of family and land dispute, dowry demands or a desire for revenge.

høres ikke det trivelig ut, så vet ikke jeg...

så, anders og mamma, jeg kommer til å ha internett/mobildekning fremover! ;)

da bjørn mistet håret

først må det vaskes (det er forøvrig anne marte som tok dette eminentet fotografiet - ikke jeg! bare så det er på det rene lzm..)

saksa mi er serr 1337.

bjørn er teit og snur på hodet, men får kjapt en irettesettelse.

hår, hår og enda litt mer hår...

siste finpuss - - -

- - - og der var sveisen klar!

dag 11

jag saknar dig.

og hvis noen trodde photo booth var oppbrukt, så vil jeg gjerne benytte anledningen til å si at nei, det er det aldeles ikke. basta.