8.2.09

dag 33

båter laget av drivved, tjære og litt hyssing. de flyter sånn halvveis, og kan frakte rundt tredve personer på en god dag.


likegyldighet herfra og til evigheten.

av en eller annen grunn er jeg plutselig i likegyldighetsland, hvor det er (nesten) helt det samme for meg om jeg er her eller der, om jeg eter så mye som jeg burde eller så godt som ingenting, hvordan det går med bildene og om jeg i det hele tatt har noe å levere fra meg, hvem jeg er sammen med, hva vi snakker om, bråket og den ekle lufta, tiggerne og gatebarna, hjemme eller ikke hjemme... jeg er igrunn ikke spesielt glad, men heller ikke trist eller sinna eller noe som helst annet.

jeg gidder ikke skrive noe dypt og poetisk om hvor jævlig nødvendig det er å komme seg vekk herfra fordi vi (legg merke til hvordan jeg brått skjærer alle over én kam!) er selvopptatte og bare drikker te (eller whisky!) hele dagen, men det hadde i alle fall vært ålreit å få sett og gjort noe litt annet, siden jeg mistenker at likegyldigheten kommer av at jeg har vært dritt lei i litt for lang tid. men først er det "journalistisk tekst" og metoderapport... gud bevare meg vel.

runder av med bildet som utgjør skrivebordsbakgrunnen min for øyeblikket. fin fyr med god holdning, melkespann, antydning til glorie (jeg er altfor lat for mitt eget beste) og vidåpen brødsaks.

gap.

5 kommentarer:

  1. Kanskje plassen for inntrykk og opplevelser i hjernen er stappfull..

    SvarSlett
  2. eller så er det den jevne strømmen av klin like inntrykk og opplevelser som gjør det.. :P

    SvarSlett
  3. kanskje 6 uker er litt lenge med de samme oppgavene i det samme området med de samme menneskene og den samme maten..

    SvarSlett
  4. BITTELITT KANSKJE .. . n__n

    SvarSlett
  5. De er sanrt over dog :D Jeg vet en som gleder seg veldig til du kommer hjem igjen i hvertfall ^^;

    SvarSlett