1.2.09

dag 27

endelig har jeg kommet noen vei med Acid Survivors Foundation.
var der i fem timer i dag. tre intervjuer, et portrett, og en portrett-plan for morgendagen. det er så surrealistisk alt sammen.. så usaklig jævlig at jeg ikke helt klarer å fatte at det går an. en av jentene jeg snakket med i dag, hasina, fikk syre kastet på seg bare på grunn av en liten krangel om vann?! og nå har hun fått hele ansiktet ødelagt og har mistet synet på det ene øyet.. jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal føle om sånt, så foreløpig lar jeg visst være..

og når de først har fått syre på seg, er det veldig mange tilfeldigheter som bestemmer hvordan det går. har de nok vann i nærheten? vet noen i det hele tatt at det eneste som hjelper er å prøve å skylle det bort? kan legene i landsbyen noe om behandlig av syreskader? hvor lang tid unna sykehuset bor de? og om den skyldige blir tatt er fullstendig random. trusler, utfrysning, et vanvittig tregt og ineffektivt rettsystem, og et politi som både må bestikkes og presses av media for å gidde å foreta seg noe... det sykeste er at jentene som blir kastet syre på er de som får landsbyen sin mot seg etterpå. blant annet er det gammel overtro at hvis en gravid kvinne ser på pene ting, får hun sunne og friske barn. å se på en syreskadet person, derimot, er en av de tingene som kan gjøre barna vanskapte og sykelige. så å vise seg ute i offentligheten er virkelig ikke bare bare..

dette er Lisa. hun er 22 år gammel. hun ble kastet syre på fordi faren hennes mente at hun var for ung til å giftes bort da hun fikk et tilbud om giftemål som fjortenåring... hun har ansiktet sitt i behold, mens magen og brystet ble hardt skadet. deler av armene og hendene hennes har også en del arrvev. totalt har hun hatt 27 forskjellige operasjoner for å i det hele tatt greie å stå oppreist. hun fikk ikke behandling for skadene sine før tre dager etter at syren var blitt kastet på henne. tre dager er ekstremt lenge i forhold til svært mange av de andre jentene (hvor det heller er snakk om timer). jeg orker ikke tenke på hvor langt inn i kroppen hennes syren rakk å komme på så lang tid, hvor mye som ble ødelagt.. at hun lever i det hele tatt er helt utrolig. hun har til og med fått en sønn, for bare et par måneder siden (fødselen var selvfølgelig komplisert).. mannen hennes fikk nylig chicken pox (vannkopper ellr røde hunder?), og fikk infeksjoner i etterkant, slik at han ikke lenger kan jobbe. han har ansvar for det lille barnet, ute på landsbygda, hvor de ikke engang har råd til mat til barnet lenger.. lisa var hos ASF for å få hjelp til å finne arbeid. hun har fått seg sykepleier-utdannelse og har fullført college, men foreløpig har jobbletingen vært resultatløs.

grøss.

4 kommentarer:

  1. huff :\ det er utrolig trist å høre om sånt.. og likevel klage på hvordan man har det selv ;\
    var det faren som kastet syre på henne eller var det familien til den som ønsket å gifte seg med henne som gjorde det? "får ikke vi henne, skal ingen få henne.."-reaksjon?

    det er bra det finnes organisasjoner da.. som hjelper folk litt.. tenk på de som må klare seg selv ;O

    SvarSlett
  2. Huff. :(

    Jeg synes i hvert fall du gjør Lisa rettferdighet med bildet ditt. Hun ser akkurat så sterk ut som hun må være for å i det hele tatt være i live (og ha tatt seg utdannelse og alt mulig!) etter det som skjedde med henne.

    SvarSlett
  3. Åh, hvor sterke de stakkars jentene må være.. Vil de noen gang få det noe bedre, tro?

    SvarSlett
  4. anders: sårri at jeg er tard på å forklare meg. blandingen av masse bangla jeg ikke skjønner, hakkete og oppstykket engelsk, og så et tappert forsøk på å oversette det videre til norsk gjør meg ganske språkforvirret. ;)
    det var selvfølgelig ikke faren som kastet syre på henne. det ville da vært veldig idiotisk. xD det var han som fikk nei. til giftemål. de gjør det hovedsakelig bare for å være jævlige. hevn. flere av jentene har da blitt gift i etterkant selvom de har fått ansiktene sine smeltet liksom. så. "så skal ingen få henne"-tanken er nok ikke den gjeldende..

    astrid: ...ja. det er sykt. hun smilte ikke så mye. kan du si. xP takk, da. jeg skal ta med det bildet til ASF i dag. håper hun er der.

    SvarSlett